.png)
Publisert: 21. januar 2026
Lurer du på hva et nyhetsbrev bør inneholde, og i hvilken rekkefølge? I denne artikkelen får du en sjekkliste over elementene et nyhetsbrev bør bestå av, med konkrete eksempler som gjør det enklere å gjennomføre i praksis.
Er du helt fersk på nyhetsbrev? Da anbefaler vi at du starter med guiden vår om hvordan du kommer i gang.
Nyhetsbrevet ditt bør inneholde følgende elementer:
Nå skal vi ta for oss ett og ett element.
Emnefeltet er ekstremt viktig. Det avgjør om nyhetsbrevet ditt i det hele tatt blir åpnet. Hvis emnefeltet ikke oppleves som relevant eller interessant nok, hjelper det lite at innholdet i nyhetsbrevet er kjempebra. Å skrive gode emnefelt er en kunst i seg selv – du har gjerne bare rundt 40-60 tegn å spille på, så budskapet må være kort og konkret.
La oss si at du er en matblogger som lager oppskrifter og kokebøker. Et emnefelt kan da være:
“Ukemeny med norske råvarer i sesong nå 🥕🫐”
Preheaderen er teksten som vises rett etter eller under emnefeltet i innboksen. Den kan brukes til å understreke eller utdype tittelen. Har du ikke plass til alt du vil si i emnefeltet? Da har du heldigvis muligheten her! I preheaderen har du gjerne litt flere tegn å bruke, ofte rundt 65-100 tegn.
Preheaderen til nyhetsbrevet kan være: “7 lettvinte middager for hele uka”
Når mottakeren åpner nyhetsbrevet, bør det være helt tydelig hvem avsenderen er. Det er derfor naturlig å plassere logoen din øverst i nyhetsbrevet. Hele nyhetsbrevet kan gjerne samsvare med merkevaren din. Tenk: farger, font, bildebruk, luft og struktur, tone of voice.
Bonustips: Bildet av logoen din bør være klikkbar med en lenke til nettsiden din. Mange mottakere klikker faktisk på den.
Nyhetsbrevet kan gjerne ha flere saker eller forskjellige budskap – det gjør ingenting! Du bør uansett starte med det viktigste budskapet. Starten av nyhetsbrevet må samsvare med emnefeltet, og du kan for eksempel velge om du skal ha et bilde, en animasjon/GIF, en overskrift og/eller brødtekst.
Her kan du være kreativ og teste ulike varianter, for det er ingen fasit på hva mottakerne dine responderer best på før du tester det.
Mottakeren forventer, ut fra emnefelt og preheader, at nyhetsbrevet skal inneholde en ukemeny med oppskrifter på 7 lettvinte middagsretter som inneholder norske råvarer i sesong.
Under logoen kan vi for eksempel inkludere et lekkert, appetittelig bilde med en kollasj som viser noen av råvarene og/eller matrettene i ukemenyen, overskriften “Ukemeny med norske råvarer i sesong”, etterfulgt av en kort innledende tekst om ukas retter.
Så til de syv middagsoppskriftene. Her kan vi lage syv rader hvor hver rad inneholder et flott bilde av retten, en overskrift med ukedag og navnet på retten, en liten beskrivelse og en knapp med lenke til oppskriften som finnes på matbloggen.
En call to action er en tydelig oppfordring til handling – det du ønsker at mottakeren skal gjøre etter å ha lest nyhetsbrevet.
Typiske call to actions kan for eksempel være:
I nyhetsbrev er det både vanlig og effektivt å ha call to actions i form av knapper med tydelig tekst, som mottakeren kan trykke på for å ta neste steg.
Lenkene til oppskriftene er i seg selv call to actions – vi ønsker at mottakeren skal klikke seg videre inn til nettsiden for å se på oppskriftene.
Under ukemenyen kunne vi for eksempel hatt en egen liten del som promoterer den nyeste kokeboka til matbloggeren – la oss si at det er salg på den akkurat nå. Da kan det være en call to action som leder direkte til boka som kan bestilles, med informasjon om at det for eksempel er 20% rabatt på boka nå. Dette kunne jo vært et eget nyhetsbrev i seg selv, men det gjør ingenting å promotere litt nederst i et nyhetsbrev hvis det er relevant – det er helt greit å kombinere verdi med salg.
En avsluttende hilsen gir innholdet en personlig og hyggelig avrunding. Du kan lage en fast standardhilsen, eller du kan tilpasse den til innholdet i akkurat dette nyhetsbrevet.
“Jeg ønsker deg en god uke – kos deg med maten!
Hilsen matbloggerens navn.”
Matbloggeren kunne inkludert en enkel call to action her også, som for eksempel en oppfordring til å tipse en venn eller å se alle oppskriftene på nettsiden.
Har du profiler på sosiale medier? Da kan du inkludere SoMe-ikoner som leder videre til kontoene dine. Da kan mottakeren enkelt bli bevisst på at du er på sosiale medier, og følge deg videre i kanalene de bruker.
Som mottaker skal det være enkelt å melde seg av nyhetsbrevet. Dette er både god praksis og lovpålagt.
Derfor finnes det nesten alltid en “Unsubscribe” eller “Meld deg av”-lenke helt nederst i et nyhetsbrev. Mange løsninger gir også mulighet for å spørre hvorfor mottakeren ønsker å melde seg av, men det må være valgfritt å svare.
De aller fleste nyhetsbrevleverandører har ferdige løsninger som gjør dette enkelt å sette opp.
Et nyhetsbrev som blir åpnet og klikket på er sjelden tilfeldig. Det er et resultat av et godt emnefelt, gjennomtenkt innhold og klare prioriteringer.
Vil du hjelp til å bygge nyhetsbrev som treffer, eller forbedre nyhetsbrevene du allerede sender? Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende prat.
